Løsning på problemstilling

Som problemstilling har jeg valgt å ta for meg en av bipersonene i forfatterskapet.

Personen jeg har valgt å ta for meg er Sigurd Bratlie. Det er en mann på 73 år, gift med Rakel Bratlie og har en sønn, svigerdatter og barnebarn, og er bosatt i Oslo. De er alle medlemmer av menigheten Smiths Venner. Dette er en stor, frivillig, kristen organisasjon som ble ledet den gangen av Johan O. Smith. Sammen med Smtih var Sigurd en av de første grunnleggerene i denne menigheten. Siden historien om hans opphold i fengselet er virkelig, vil det si at dette gav også utslag på menigheten. For menigheten var på den tiden liten, og svært få kjente til disse menneskene og denne menigheten. I etterkant ser man at det var takket være denne hendelsen at folk rundt om kring ble bedre kjent med menigheten.

I november 1978 drar Sigurd Bratlie til Tyrkia for å misjonere, noe han hadde allerede gjort i mange tiår. På vei hjem bestemmer han seg for å ta turen innom Bagdad før han drar tilbake til Norge igjen. Sigurd vet ikke at det er noen som følger med han, og da han holder et husmøte hos en venn i Bagdad, skjønner han ikke hva som foregår da tre politimenn kommer inn. Etter en liten stund reiser politimennene seg og arresterer alle som er til stede. Den 17.november blir over hundrede personer satt i arresten, alle siktet for å ha deltatt i spionasje. Dette er starten for en lang og tøff periode i fengselet. Her blir Sigurd og hans medfanger torturert, med mål om at de skal innrømme at de er spioner. Her er et utdrag hvor Sigurd er i fengselet:

”- tilstå, ditt svin! Hvem har betalt deg? Tilstå, ellers råtner du i fengselet. Du har også skaffet din venn store ubehageligheter, tenk på det! Tenk på familien din, det er bra for barna å vokse opp uten en far. Tilstå, ellers slår vi deg til døde!

Nå fikk han et spark i siden, så mot nyrene, armene, underlivet. Han ba inni seg. ’Frykt ikke for det du skal lide … Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone!’

Så besvimte han.”

(Bratlie, 1998: side 62.)

Her ser vi hvordan han ble behandlet i fengselet. Han ble sparket og slått, og for en mann på 73 år kunne ikke dette bety noe annet enn døden. I en sammenheng forteller Sigurd at han var sikker på at han kom til å bli henrettet. Dette betyr i stor grad at forhørene var svært tøffe. Men tross tøffe tider i fengselet kan vi oppleve en mann som holder ut, og som ber og tror på Gud. Selv om han var overbevist om at han kom til å dø av skadene han pådro seg, viste han ikke at han var redd for at han skulle dø, eller redd for det han måtte lide. Det enste som sto i tankene hans var at han måtte holde ut. Vi skjønner at han må hatt en utrolig sterk tro på at det fantes en Gud. Videre utover i handlingen får Sigurd mer og mer tro på at han skal komme seg ut, og at han har en Gud som passer på han.

Det er ingenting som forteller oss i boka om hvordan Sigurd var før dette skjedde. Dermed er det vanskelig å si om han er statisk eller dynamisk. Siden jeg ikke vet noe om hvordan han var før fengselsoppholdet, kan jeg da heller ikke si noe om hvordan han har blitt. Men da hele situasjonen var over, og Sigurd var kommet tilbake til Norge kan vi lese dette:

(Bratlie, 1998: side 163.)

”- Kjære venner. Påskens budskap er løfte om ett nytt liv. Og slik føler jeg det her i dag; at jeg har fått livet tilbake. Men jeg hadde det bra, det var nok verre for dere her hjemme. Jeg har alltid vært en mann som liker å gå stille i dørene. Men nå forstår jeg at jeg er nødt til å stå frem. ”

Her ser vi et lite blikk i hvordan han har vært før. ”[…] en mann som liker å gå stille i dørene.” Han var en stille og rolig mann. En som ikke likte å forhaste seg, som likte å gå rolig uten å forstyrre noen. Vi skjønner at han ikke ville ha noe oppmerksomhet for det han hadde gjort eller opplevd. Han var bare glad for livet, og glad for å være hjemme igjen.

Når det gjelder hvorfor han ble satt i fengsel, er det ingen annen forklaring enn at han ble brukt som en liten brikke i et stort spill om makt. Det forklarer forfatteren på denne måten:

”Bratlie så nesten uforskammet frisk ut etter et så langt fengselsopphold. Solbrun, spenstig, som en pensjonert general. Ian måtte trekke på smilebåndet. Han måtte ha en monumental overbevisning om hva som er virkelighet i sitt liv. Han var ikke blitt kastet i fengsel for sine meninger eller sin tros skyld, han var brukt som en brikke i et politisk sjakkspill. Nesten ofret som en bonde, veltet overende på maktens brett. Hadde det ikke vært for den lille kvinnen som satt ved siden av ham, Yvonne Huslid, kunne det ha gått riktig ille.”

(Bratlie, 1998: side 164.)
Det var ingen konkret grunn som var rettet mot Sigurd personlig, som gjorde at han ble satt i fengsel. Grunnen var ingen annen enn at han var en brikke i maktens store spill. Hadde det ikke vært for Yvonne Huslid, ambassadøren i UD sin kone, ville ting ikke gått slik det gikk. I løpet av boken skjønner vi også det. For det var ikke mye hjelp å få fra UD for å få løs Sigurd. Forfatteren viser oss også nettopp dette, og forfatteren viser oss klart at det var ved få personers kamp at Sigurd fikk komme levende hjem.